Om et par uker er jeg hjemme

Og jeg vet ikke hva jeg føler. En dag gleder jeg meg skikkelig til å komme hjem, en annen dag er jeg helt nervevrak. Jeg klarer ikke å forberede meg heller, vet ikke helt hva jeg skal forvente. Det var ikke så vanskelig å dra fra Norge fordi jeg visste at jeg hadde the year of my life i vente, og jeg visste at jeg kom tilbake til alt 10 mnd etterpå, tilbake til alt mitt. Når jeg drar herfra en gang i juni så flytter jeg for godt. Jeg kan komme tilbake, men jeg kommer ikke tilbake til alt mitt igjen, jeg kommer på besøk. Tanken på at jeg mest sannsynlig ikke får se noen av vennene mine her, som jeg har blitt så glad i, på minst et år, er vanskelig. Det synker ikke inn. Og det er kanskje like greit, vil ikke bli deprimert enda. Heldigvis har jeg en fantastisk vertsfamilie som ønsker meg velkommen når som helst, så jeg skal definitivt reise tilbake på besøk om ikke lenge!

 30 Seconds To Mars - Kings & Queens (som jeg og Tone skal se på Hove!!)

Ellers har jeg jo veldig mye å se frem til ved å reise hjem!
Denne sommeren kommer til å bli en av de beste på lenge, jeg skal nemlig til Hovefestivalen med ei god venninne, og da får jeg møte Alex, og Isabel som for tiden bor i Alabama, i samme slengen, det blir braa. Isabel har jeg aldri møtt før, men hun har vel vært min beste venninne dette året og jeg har blitt så glad i hennee. Vi prater som om vi skulle ha kjent hverandre lengre enn et år, så glad for at jeg ble kjent med henne! Så Hove blir brææ, gleder meg kjempemye!
Også skal jeg og 14 andre venninner til Golden Sands i Bulgaria ei uke i august, det kommer til å ta av. Uka før reiser Alex til Sunny Beach og hvis jeg klarer å skrape sammen nok penger så joiner jeg sikkert han da, og tar to uker i Bulgaria. Wee, blir braa herregud.

Dessuten savner jeg det norske livet mitt.
Det å kunne ta seg en tur downtown eller bare ta seg en spontantur til Stavanger eller andre plasser.
Det å ha en egen jobb og tjene nok penger til å kunne spare oog leve ganske greit.
Det å kunne le og ha humor som bare norsker kan <33
Det å kunne feste uten å bekymre seg for at politi skulle komme og kaste alle i fengsel, og våkne dagen etterpå med verdens verste hangover uten at folk tror du er alkoholiker. Oog det å pynte seg en lørdagskveld, her går folk i joggeklær hvis de skal i selskap eller ut å feste herregud.
Det å kunne komme seg rundt på egenhånd.
Det å kunne spille håndball omg.
Det å slippe å være i et utvekslingsprogram hvor du har alle mulige teite regler og folk som sjekker opp med deg hele tiden.
Det å kunne henge med folk på ettermiddagene uten at du trenger å bruke en halvtime på å komme deg til der hun/han bor.
Det å slappe av med familien på lørdagskveldene med god mat og Aidensfield på TV.
Det å bli behandlet som en selvstendig voksen (kind of).

Nedtelling:
Sommerferie: 2 uker
Besøk hjemmefra: 3 uker
Graduation: 3,5 uker
Las Vegas: 4 uker
Hjemreise: hemmeliig, rett før bursdagen min da
Siri 18: 7 uker

Dette ble mye tekst, kjedelig, hvis du har lest alt blir jeg stolt av deg. Hihi.

Kort oppsummert er året mitt sånn da: New York, Price Utah, Los Angeles, San Francisco, Las Vegas, Hovefestivalen, Sunny Beach, Golden Sands. Jeg er så takknemlig, ord kan ikke beskrive det engang. Håper jeg slipper å gå på veggen når jeg kommer tilbake til Sauda daa. Men overlever vel, med verdens fineste folk hjerte.

Ciaoo

2 kommentarer

Martine

04.mai.2011 kl.19:41

ikke for å skuffe deg, men Aidensfield går ikke på TV lenger... :O

Det virker som om du har hatt et kjempe fint år i USA, håper mitt blir like vellykket! :D

Silje

18.mai.2011 kl.18:19

Håpe du e stolt nå, heh:))

Skriv en ny kommentar

Siri Å. Wiersen

Siri Å. Wiersen

17, Sauda

Jeg nyter livet som utvekslingsstudent i USA skoleåret 2010/2011, og bloggen handler vel mest om dette. Kommentarer blir satt pris på :)

Image and video hosting by TinyPic bloglovin bloglovin Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

Arkiv

hits